Vesterled 2007
30. juli - 11. august
TTCSs sommertreff - (TTCS´s Summer Rally)
|
Bilder fra turen finner du her. - Pictures from the tour. England Turen i Storbritannia starta i Goathland. Det er her TV-serien Heartbeat - Med hjartet på rette staden blir spilt inn. Da er navnet på stedet "Aidensfield". De to overnattingene hadde vi selvfølgelig på Goathland Hotel, i serien kalt Aidensfield Arms. Har sjøl ikke fulgt noe særlig med på serien, men det var nå artig, lell. Særlig et besøk i garasjen til Bob Wood, Goathland Garage and Antique Shop (i serien kalt Aidensfields Garage and Funeral Directors) var morsomt. Kjetil kjente karen fra før av (bombe!), så vi fikk en omvisning bakover i selve garasjen, som normalt er stengt for turister. Bakerst sto det en gammel sykkel han skrudde på, og som han brukte i Classic Racing. Området rundt blei kjørt på kryss og tvers. Masse trange og svingete veier som var morsomme å kjøre. Naturen består av heier og jorder. Så lenge du er på veien er du omkranset av steingjerder, steingjerder og steingjerder. I tillegg var det mye steingjerder langs veiene. I åpningssekvensen på Heartbeat er det en Landrover som krysser et vadested (Ford på engelsk). Her er en videosekvens av tre Tigere som gjør det samme. Triumph Så tråkla vi oss vei nedover mot Triumph Motorcycles-fabrikken ved Hinckley. Kjetil og Mimmi hadde vært en stund i England allerede, og dro hjemover. Etter nøye planlegging, og en hel vinter med research, klarte "noen" å legge turen i fabrikkens fellesferie. Men vi kom hvert fall fram til gjesteparkeringen, der vi hadde utsikt til praktbygget: en stor, grå, firkanta kloss. -Been there, done that. Etter å ha klistra en klubbstikker på autovernet på parkeringa dro vi inn til Hinckley sentrum hvor vi spiste fish and ships i sammen med Kent og Johnny, som kjørte sin egen runde rundt i Storbritannia. Etter å ha satt til livs den store fiskepinnen, dro svenskene hjemover, og vi fire siste dro videre til The National Motorcycle Museum. |
Linker, kart og GPS-poss. Goathland Heartbeat Med hjartet på rette staden Goathland Hotel GPS: N54°24.021' W0°42.953' Goathland Garage and Antique Shop> - AKA "Aidensfields Garage and Funeral Directors" GPS: Samme som Goathland Hotel Vadestedet N54°22.906´ W0°46.092´ Triumph Motorcycles N52°32.634´ W1°24.195´ The National Motorcycle Museum N52°26.635´ W1°42.472´ The Yorkshire Dales Kart Wensleydale The Lake District The Commercial i Skipton; the "Gateway to the Dales" N53°57.728´ W2°01.186´ Tighnabruaich N55°54.319´ W5°14.075´ |
|
National Motorcycle Museum The National Motorcycle Museum inneholdt, merkelig nok, et enormt antall gamle sykler. Dette er virkelig stedet å dra hvis du vil se… eh… ….et enormt antall gamle sykler. England har en lang og stolt historie når det gjelder MC, og ikke bare var det mange sykler der, men også veldig mange forskjellige sykkelmerker - de fleste ukjent for meg. Imponerende sammling! Men jeg fikk fort "et-enormt-antall-gamle-sykler"-overload. Fant ut at clue var å knippse "et-enormt-antall-gamle-sykler"-bilder og nyte dem når jeg kom hjem. The Yorkshire Dales Siden vi hadde styrt unna det meste av regnet, var det nå naturlig å sette nesa mot Skottland for å forandre på den saken. Veien opp gikk først gjennom The Yorkshire Dales. I byen Skipton fant vi et spartansk men billig og hyggelig "Bed and Breakfast"; The Commercial. Innehaveren var en meget hyggelig kar, som var villig til å stå på hendene for å tilfredsstille våre behov. Også her hadde vi to overnattinger. Dagen etter ankomst brukte vi til å kjøre på kryss og tvers i The Dales. Spesielt morsomt var det å kjøre rundt på veiene oppe i Wensleydale. Der var veiene enda mindre, enda trangere og enda mer svingete enn de andre stedene vi hadde kjørt. Ja, en del av veiene var faktisk ekstremt trange. Og hvis noen lurer: Ja, det var steingjerder hele veien, og over alt. For øvrig er Wensleydale kjent for ost og "Wallace & Gromit", og Skipton smykker seg med tittelen "Gateway to the Dales". |
|
|
Men regnet uteble fremdeles, og det hadde regnet tett i Skottland i lang tid, så vi dro videre nordover. Det er for dumt å feriere i Storbritannia uten regn. Det blir som å dra til Spania uten sol. (Noe jeg sikkert klarer neste sommer). Lakeland Motor Museum Veien gikk nå gjennom Cumbria - The Lake District. Og er man i England så må man jo innom mer en ett motormuseum, så vi dro til Lakeland Motor Museum. Foruten å være nedlassa med veldig mye som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, ut over det å være gammelt, er nok dette museet kjent for Bluebird-båtene til Donald Campbell. Campbell var en mann med sans for fart på land og på vann, og ente sine dager i en av sine båter mens han dorga rundt i 480 km/h. |
|
Forøvrig ble det også kjøring rundt på veiene i Cumbria også. Jeg overrasker vel ikke mange hvis jeg avslører at det også her var snakk om små, svingete og trange veier. Og steingjerder, nevnte jeg det? Etter hvert kom vi oss ut til kysten. Her er et videoklipp med snutter fra Wensleydale og nord-vestkysten. <<<< Skottland Så var vi plutselig i Skottland. Været? Jo, varmt og sol fra klar himmel. Slutt på steingjerder og små, kronglete veier, til fordel for fjorder og granskog. Slutt var det også med det engelske nikket som hilsen mellom motorsyklister. Nå var det hilsing med venstrehånda som gjaldt. Fant fort ut at engelske nikk faktisk ikke blei gjengjelt av skottene. |
Vi fulgte vestkysten opp til vi kom til Tighnabruaich hvor vi tok østover gjennom Glenn Coe og over "vidda" der mye av filmen Braveheart. (Og en del andre filmer). Vi tok inn på et "fjellhotell" ved Bridge of Orchy. Fjellheimen så litt norsk ut, sett bort fra brøytepinner på bare 2 meter og skilt med teksten "For å spare naturen, ikke forlat stien" (For ordens skyld: Dette gjaldt ikke MC, men folk som skulle gå i skogen).
Så bar det av gårde til Edinburgh, med pitstop hos Triumphforhandleren som hadde sommersalg på Triumph-klær! Bunkring av hettegensere og T-sjorter før en helaften i en veldig livlig studentby, som i tillegg både hadde en internasjonal ulturkuke og Millitary Tattoo. De to siste dagene skulle brukes til rolig trav ned til Newcastle. Fornøyd kjørte vi ut av Edinburgh med nesten 2 uker i Storbritannia uten regn eller tekniske problemer.
- Da skjedde det. - Samtidig!
Jeg punkterte på bakhjulet og himmelen åpnet seg!
Takk skal du faen-meg-ha!
For å gjøre to dagers punkteringshelvete litt kortere:
Punkterte - to bokser punkteringsskum - 2 km. kjøring - flatt dekk- ny boks med skum - 3 km. kjøring - flatt dekk - fikk av hjule og fikk det levert til et lokal bilverksted for lapping av slange - 2 mil kjøring - flatt dekk - ny boks med skum - 2 mil - ny boks - lørdag kveld i by med søndagsåpent dekkfirma - alle hoteller fulle - overnatting under tak utenfor supermarked - fikk lappa dekket igjen, av en som tydelig vis var flinkere enn den første karen.
Kom i god tid fram til Stavanger-ferga og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.
/ Geir
================ Deltagere - Participants ================
|
|
Kongsvinger
Skärplinge
