The London-Tashkent Rally 2009 Førere / Drivers:
Karl Martin Blakisrud / Christian Østby Bil / Car:
Jøtul II (1987 Volvo 240) Startnummer / Start number:
09-33
Vi vil gjerne takke: Ann Marie for datasupport og moralsk støtte, Per Einar for verksted og rådgivning, Ingunn på Ajungilak for veldedighet, Hurtigruta Bilglass for veldedighet, Synfiber for veldedighet, Anita på Holmboesgate Tannlegekontor for veldedighet, Colgate for veldedighet, Kadisha for veldedighet, jentene på Belarus Tour Service, Stokstad for deler, Torleif for deler, Ole og Ellen for moralsk støtte, Pål for girkula,
Arne og Liselotte for bevertning og garage, Espen for kontaktene sine, Sharif for 4 utslitte dekk, Norsk Flaggfabrikk, Rune Rustfri for skliplate og oppretting av Jøtul etter å ha bulka i oppkjørselen hans + alle andre som har bidratt.
25/10//09
Sjarmtrollrapport: Våkna i ingenmannsland. Etter morgenkaffen blei det norske flagget montert på Jøtul for "Diplomatic Immunity". Deretter noen timer med venting på vår lokale kontakt som fiksa visum for oss. Klokka 12 var vi gjennom tollen og endelig i Kirgisistan. Så var det enda en middag med tollerne og vår kontakt (mistanke om noe bestikkelse her).
Så var det 24 timer med venting på engelskmenna som også er med i løpet. Hadde mye moro med lokalbefolkningen i ventetida. (redaksjonen lurer veldig på hva det innebar!).
De andre ankom endelig, og alle kjørte i kolonne mot Bishkek, men reisefølget hadde fremdeles problemer med å holde følge og Jøtul så det nødvendig å rygge inn i en av de engelske bilene i et lyskryss.
Sitter nå og skåler over våre prestasjoner. 950 liter bensin, x antall timer kjøring, mye kaffe, 5 liter vodka, en kasse øl, noen sigaretter, mye snus, litt problemer, 150 euro i bestikkelser, litt svineinfluensa, 5 fartsbøter, mange fartskontroller og JÆVLA mye moro!
Nå skal vi sove, dusje og slappe av, før utfordringa om å komme trygt hjem til Norge begynner.
Og er det noen som tror vi har vært på ferie: Prøv sjøl!!
24/10//09
Etter en rask titt på nasjonalparken blei Jøtuls nese rettet mot Kirgisistan. På vei til grensa blei Jøtul vinka inn av politi som ikke lot seg sjarmere av trekløveret. 100 euro skiftet eier i form av "gave", og hindret dermed fengsling av f.d. sjarmtrollene. Klokk av skade, og vel viten om de uforutsette problemer en grensepassering kan by på, kjørte Karl Martin og Christian forsiktig videre mot grensa (not to fast, not to slow) hvor de endte opp med å kjøre på sjefstolleren.
Nå er det kanskje flere av dere som leser dette som lurer på hvordan sjeftolleren reagerte? Han ble irriter! Dette selv om gutta påsto at Jøtul bare "kjørte forsiktig borti ham". Seinere på kvelden ble denne forklaring ovenfor redaksjonen forandret til "det var umulig å treffe ham skikkelig, han stod ikke stille".
Etter å ha fått masse pepper av sjefstolleren oppdages det at gutta, som skulle ha meldt seg for et politikammer etter 5 dager i Kasakhstan, ikke har meldt seg for et politikammer etter 5 dager i Kasakhstan. "Big, big problem!"
For gutta, som nå har gjenvunnet tittelen sjarmtrollene, endte denne noe dramatiske situasjonen med middagsinvitasjon i tollhuset, med oppfeting av angivelig "altfor tynne vikinger". Så fulgte overnatting i ingenmannsland i påvente av visum.
(Mange redaksjonen kjenner ville ha ordna visum før de hadde kommet så langt)
23/10//09
Sjarmtrollene startet dagen med frokost i Kyzylorda. De kunne fortelle om MYE god og etterlengtet mat. Dette er nok musikk i ørene på bekymrede foreldre som har latt høre fra seg til redaksjonen for og lufter sine bekymringer i forhold guttas matinntaket.
Mette kjørte de hardt og fort til Turkestan, der de dro på sightseeing til en moské. De hadde faktisk to turer dit, noe de begge mener teller det samme som en tur til Mekka.
Motoren går ikke på tomgang, selv etter service på Kazakstansk, men service-teamet påsto at Jøtul skulle holde til mål.
I Baikonor hadde de håpet å få studere de nyeste raketterne men det ble raskt avslått av vakter, bevepnet til tennene.
Teamet blei stoppa 4-5 ganger av politiet. Kom så fram til nasjonalparken Aksu-Jabagly ved Shymkent. Her nøyt gutta synet av fjell, vann og trær, til kjærkommen avveksling fra alt for mye sand og støv. De gikk til ro i Jøtuls trygge favn etter å ha bøtta ned på med piva og vodka.
22/10//09
Gutta sjekka ut av det som kanskje ikke er verdens beste hotell likevel.
Etter innkjøp av nasjonaldrakter tok Teamet en omtur på 17 mil med "pottitveier" (redaksjonen er noe usikker på om det er en forverring eller forbedring av veistandarden) for å se på alle båtene som ligger på land etter at russer´a stakk av gårde med alt vannet i Aralsjøen. Denne ekstraturen ga vissnok ikke særlig uttelling da det for det første var for langt ut til båtene, og for det andre at de fleste skipa var hugget opp og blitt spiker.
Klokka 17:00 satte de nesa på Jøtul mot Kyzylorda. Det var en Jøtul som begynner å bære preg av mye juling som hosta og harka ut av Aral Etter en liten service med skift av bensinfilter, rens av luftfilter og forgasser fungerte Jøtul såpass at det blei to stopp i fartskontroller. Ingen bøter denne gang, angivelig p.g.a. norsk sjarm.
Vi venter med spenning på neste rapport fra sjarmtrollene.
20/10//09
Jøtul sliter fortsatt med støv, sand og veier som bare eksisterer på kartet.
Ved 4-tida kom gutta fram til Aral, der de tok inn på verdens beste hotell. Etter en velfortjent dusj blei byen utforska.
Den skarpe leser har nok fått med seg at Karl Martin og Christian har sluttet å fortelle om en lokalbefolkningen som er pene i tøyet, uten at redaksjonen ennå veit hva den skal legge i det.
20/10//09
Ut fra siste dagers hendelse er redaksjonen usikker på om Karl Martin og Christian leiter etter bensin, drikker vodka, prøver å finne igjen veien eller drikker bensin mens de leiter etter veien til vodka´n. Uansett ser vi litt på Kasakhstan mens vi venter på neste reiserapport.
19/10//09
Siste rapport fra Team HMF 09:10 Våkna tidlig. Etter kaffe og frokost kjørte vi mot Aktobe. Etter en time fant vi en bensinstasjon, men fikk bare 80-oktans bensin, da vi ikke har noen kupong... ikke noe vits å krangle med væpna vakter på bensinstasjon. Veiene ble så litt bedre.
17:00 Kom til Aktobe. Etter mat, bensin og middagsmat satte vi kursen mot Aral. Ble nekta bensin igjen på veien, men sjarmerte oss til en kupong av vakta.
02:00 Kom til Karabutak og ble nekta bensin igjen. Sovna i bilen etter en sixpack.
20.10 Rydda bilen, spiste frokost og leita etter bensin. Kjøpte 5 liter bensin av en figur i landsbyen og fikk en lokal helt til å bli med til bensinstasjon der vi fikk kjøpt 30 liter 92-oktan! Fylte opp hver ledige brusflaske.
12:00 Kjørte videre mot Aral inntil mørket kom. Veien dårlig eller ikkeeksisterende mesteparten av strekninga. Sovna i Jøtul etter en flaske vodka.
Redaksjonen er noe mer beroliget for ekspedisjonens framtid. Nå som de tydelige vis har slått seg på flaska er sikkert mangelen på makrell i tomat snart glemt.
Redaksjonen håper videre på badebilder fra Aralsjøen.
18/10//09
Team HMF starta tidlig og nøt soloppgangen over de Kasakhstanske stepper.
4 grader om natta og 30 om dagen. Veiene er fortsatt dårlig, men de kom velberget fram til Autyra klokka 9 på morra´n. Etter å ha spist og handla fikk Jøtul en sikkert etterlengtet sjekk. Det blei da oppdaget at to av dekka var helt herpa. Team HMF var jo i utgangspunktet godt skodd for slike situasjoner, men de slitte dekka, som teamet fikk lov å ta fra søppelkonteineren til Sharif, fikk jo som vi husker ikke innreisetillatelse inn i Hviterussland. De sitter antagelig på en barneskolevaktmesterbil i Litauen. Derfor måtte en liten sightseeing til. Kontakt med lokalbefolkningen blei opprettet, og 4 nye dekk ”Mudd & Snow” innkjøpt.
De lokale sa opptil flere ganger at den ruta Team HMF skal kjøre var galskap. Men for livets glade gutter går jo som kjent solen aldri ned, så våre venner fyra opp Jøtul klokka 3 på ettermiddagen og kjørte videre på den planlagte ruta mot Aktobe. Veien de første 10 mila var faktisk ikke ille, men veistandarden gikk etter hvert over til ikke-eksisterende. Men, som vi veit; når nøden er størst er det alltid en Kasakhstans mann, og hele hans familie i en Lada, som kan kjøre foran og vise vei. Jøtul sleit med å holde følge med Lada´n som sladda av gårde i 80 km/t gjennom sanddynene i det ødslige steppelandskapet. Etter å ha betalt for hjelpen med et glass eplegelé fra Norge, fortsatte våre helter videre aleine. De kjørte på skift i 11 timer, og holdt en fart på 5-40 km/t. Hulla i veien/stien var store nok til å hjemme en Volvo i, og sand og støv satte tydelig spor på førermiljøet i Jøtul.
Klokka 02:30 var Team HMF 30 mil fra Aktobe, der de slo leier (tok av seg skoene og la beina på dashbord).
Redaksjonen er redd for at ekspedisjonen nå nærmer seg en brå slutt. Siste melding er at det nå er slutt på tobakk og makrell i tomat.
17/10//09 Knoll og Tott Karl Martin og Christian ga i dag denne rapporten: 07:45 Kjørte fra Volgograd og fløy lavt over de russiske stepper i godt jag. 12:36 Jøtul glemte å bremse inn før en by, noe som ressulterte i en bot på 60,- nok. 13:15 Etter en pause i veikanten ville ikke Jøtul starte. Dynnamo blei skifta og Jøtul dytta i gang, og fuska videre mot Kasakhstan. 17:00 Framme ved den Kasakhstangrensa ved Astrakhan. Grensepasseringa tok lang tid, men foregikk uten trakkassering eller nevnverdige bestikkelser. 22:00 Kjørte inn i Kasakhstan og fortsatte til vi sovna i bilen klokka 02:00, halveis til Atyrau.
Totalt 750 km.
16/10//09 Lada killers Karl Martin og Christian traff på de andre i dag og stakk av videre mot StalingradVolgograd. 486 km. med kjedlig landskap, toppfart på 155 km/t, lange togsett og politi med skuddklare maskinpistoler. Karl Martin, Christian og Jøtul blei bare stoppet en gang uten noe dramatikk.
Team HMF blei slått på målstreken av "The Hønnimooners".
Gutta har hatt sightseeing i Volgograd i dag med guiden Vladimir. Masse svære monumenter over 2. verdenskrig.
Unorske som de er, har de i dag, for andre gang, hyra inn ekstern sjåfør uten å skyte vedkommende!
N.B. Bildet til høyre er et eksternt illustrasjonsbilde av et krigsmonument i Volgograd som skal vise hva Team HMF har besøkt i dag - hvis de har besøkt det. Hvis de ikke har vært der, er bildet totalt uinteressant i forhold til beskrivelsen av Team HMFs bravader, og er da kun nok et blikkfang.
15/10//09 Iljitsj og Vissarionovitsj Karl Martin og Christian kjørte fra Donetsk grytidlig i dag. De brukte en del tid og energi på å komme seg på riktig vei videre uten at det hadde ønsket effekt, men gutta kom til slutt fram til en grenseovergang. Etter noen språkproblemer, helseundersøkelse og bare 4 timer var grensen passert og våre helter i Russland. Russland er jo et land som setter sikkerhet høyt, og etter 40 km. med russisk landevei ble Jøtul vinket inn til sin første russiske rutinekontroll. Kontrollen ble foretatt av det lokale politi og innebar grov trakassering men ikke noe bot.
Jøtul, Karl Martin og Christian hviler nå ut i Rostov. Kvelden blir tilbrakt over et par øl, og dagens diskusjon går på om det var riktig å gjøre opp for seg kontant i stedet for å bruke forsikringen etter at Jøtul rævpulte bremset mykt inn i bakparten på en splitter ny Lada. Det gikk bra med Jøtul og gutta er foreløpig i godt humør, men det kan fort gi seg. Reisefølge har lovet å gå til innkjøp av diverse militæreffekter til redaktøren av websida, og med et par grensekyssninger foran seg kan aktivitetsnivået ta seg drastisk opp. Fint hvis de av leserne som har noen fine bilder av gutta i f. eks. uniform kan sende de til redaksjonen. Bildene er fine å ha for norsk presse hvis turen får mediadekning.
Ladaulykken Hendelsen med Lada´n foregikk på følgende måte: Team HMF spurte en Taxisjåfør om veien til hotellet. Taxisjåføren tilbød å vise vei til hotellet, med Team HMFs kartleser med i Taxi´n og Karl Martin kjørende etter. Etter mye rar Taxikjøring ender deler av Jøtul inne i bakre del av Lada´n og ekspedisjonen var plutselig 2.500 nok fattigere.
N.B. Bildet til venstre er kun ment som blikkfang og har overhodet ingenting med den aktuelle saken å gjøre.
14/10//09 Ferske bilder er nå lagt ut.14/10//09
Denne melding tikket seint i kveld inn på teleksen til redaksjonen: Starta tidlig om mårran fra gjemmestedet i skogen, ca 1 time utafor Kiev. Måtte komme oss unna alle gangstere og politi, som det er vanskelig å skille mellom.
65 mil og 11 timer, og Jøtul besto testen med glans. Blei bare stoppa en gang og vi kom oss til byen Donetsk ca. 4 timer fra russergrensa. Bra by med mye mindre med gangstere/politi. Russland, kjære Russland i mårra. Det skal bli godt. Det var moro forrige gang, og alt er bedre enn Ukraina.12/10//09 Livingstone og Stanley Karl Martin og Christian tilbrakte gårsdagen i et regntungt Zhlobin, syd-øst i Hviterussland. I dag har de passert grensa til Ukraina. Det virket som grensekryssinga gikk glatt, bare hjulpet av 50 euro til "forsikring" og den noe mer dirrekte "gift for me".
09/10//09 Tjostolv og Joshua Karl Martin og Christian meldte i dag over telefon at de tar et par dager i Minsk. Amnesty International kritiserte Alexander Rybak etter møtet hans med Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. Om byen og presidenten uttalte Rybak: "På grunn av ham, er Minsk den reneste og vakreste byen i Europa. Kom på besøk!". Team HMF er derimot helt enig med Rybak. "Minsk er veldig ren og vakker og folk er pene i tøyet" sier de to, og legger til at de ikke har sett en eneste bli torturert!"
Grensepasseringen inn i Hviterussland gikk unna på et døgn. Først ble de stoppa med bilen full av leker og klær til barnehjem. Grunnet faren for at de skulle selge dette og dermed underminere den hvitrussiske økonomien, ble de etter timer med forhandlinger kastet ut av Hviterussland. Heldigvis slapp de inn igjen i Litauen, hvor de ga bort leker og tøy til en barneskole (og ødela dermed sikkert den Litauiske økonomien, de jævla dekadente imperialistene). Dagen etter slapp de inn i Hviterussland etter å ha kasta ut reservedekkene og betalt 10 euro i toll for en brukt reserveradiator. Og nå leker livet for de to i hovedstaden Minsk. De bruker dagene til Sightseeing. De var på en traktorfabrikk i dag (Minsk Tractor Works). Et lite bruk med over 20,000 ansatte.
08/10//09 Pompel og Pilt Karl Martin og Christian har nå nådd Minsk. Mer følger i mårra.
08/10//09
The London Tashkent Rally :: Moland og French Karl Martin og Christian er med i gruppe 2. Gruppe 1 har allerede kommet i mål. Litt statistikk: 32 påmeldte til start i London, 28 kom helt fram til Dover, 19 nådde Bishkek, mange fartsbøter og 4 arrestasjoner.
06/10//09
I dag kom den første rapporten. Team HMF hadde nettopp våkna i Volvo´n i et skogholt i Litauen. Teamet kunne melde om at Litauen er et ryddig land og at litauianerene var pene i tøye, men at de skulte stygt på våre to helter da de ramla ut av Volvo´n. Det ble vel i samtalens løp ymtet frampå med at de tingene kanskje hang noe sammen.
Uansett mente Karl Martin at det umulig kunne være lett å være polakk i Litauen.
Utpå dagen skulle de "gjøre" Vilnius. Onsdag skulle de prøve å komme seg videre inn i Hviterussland.
Turen ned hadde gått greit. Noe hosting og harking gjennom Sverige ble kurert ved en pitstop, med skifting av tennplugger og tennpluggledninger. Ikke rart: Jøtul hadde jo kjørt helt fra Oslo siden siste service!
